Troll og eventyr

Et troll gikk i skogen en gang,

Da var det plutselig noe som sa pang,

Det sa, var det bestemor som sang?

Nei, det er det ikke, hun har bedre klang.

Trollet det videre vandret,

Og nå en muskedunder slamret,

Trollet det skjønte fort

At den også første smellet hadde gjort,

Trollet stoppet helt opp,

Og lurte på om det skulle gå bort,

Det mente det kunne lukte

hvem som muskedunderen brukte.

Det var en gammel jeger så lur,

Som nok var ute på jakt en tur,

Men var han og andre for trollene redde.

Ja på det ville det gjerne vedde,

Det lurte seg derfor helt fram

Hele veien rundt en liten åskam,

Men nå var natten helt på hell,

Men det ville gjøre det lell,

Da det nå helt rundt åsen kom,

Morgensolen sendte det en lysflom

Denne gjorde det ikke bare klein

For solen den gjør alle troll til stein

Jegeren begynte på sin skrå å tygge,

Da han kom til steinens skygge,

Han satte seg rolig ned

For å spise sin frokost i fred,

At den var et forsteinet troll ante han ikke

Ja om han det hadde, ville han fått hikke

Så han rolig lot sin rygg hvile

Mot steinen som var trollets siste kvile.

Ja er ikke vår verden rar

For her ville jo trollet vært en kar

Men da ville historien vært en annen

Og de ville isteden pratet sammen.

Men i blant bør vi være i eventyrets voll

Mot en vanskelig hverdag det gir et skjold

La i blant dine tanker fritt drive

Du må ikke alltid etter suksessen knive.

Noen ganger du et annet liv må leve

For din livskvalitet å heve

La fantasien din blomstre fritt

Og kast vekk grådighet og annen skitt

Eventyret det tar oss vekk

Det er en del av livsmotets bekk

Det lar oss glemme alt vårt strev

Ja la det fange dine tanker, og lev.