Plutselig kom våren

Knoppene på trærne var små,

Det var kaldt og de ville ikke spire nå,

Langt ute i Mai var vi,

Flere steder kunne vi gå på ski.

Solsiden på åsene var bar,

På skyggesiden var snøen ennå klar,

Hva den ventet på vet jeg ikke,

Om hva det var vil jeg ikke tippe.

Men så var det helg og været slo om,

Vet du det var som om sommeren kom,

Men det var våren som plutselig var her,

Vi følte at sommeren var nær.

Dagen etter var skogen helt skjønn,

For den var jo blitt helt grønn,

På en helg var våren over,

Våren er en kar som ikke sover

Våren er noen ganger slik her nord

Selv om den ikke var det i fjor,

Ja våren kan overraske oss alle her,

Og det er jo derfor den er oss så kjær.

TLG 17. Mai 2010