Sommeren her nord

Sommeren er grønn,

Den er forførende skjønn,

Fjorden er blikk stille,

Det er et fantastisk bilde.

Bøyde greiner er som tynget av sne,

Tyngden av bladene presser dem ne,

Skogen den yrer av liv,

Om det er det liten tvil,

Sommeren er kort her nor,

Vi håper den blir lengre enn i fjor,

Solen skinner og vinden er fra nordøst

Men den gir oss svært liten trøst,

Blåser nordøsten her,

Blir det kaldt vær,

Selv om solen skinner klar,

Vinden varmen fra oss tar.

Men så dreier vinden mer mot sør,

Og kulden vekk fra oss dør,

Varmen er som en lun dyne over oss,

Solens lys faller lik en glitrende foss.

Så dreier vinden til sørvest,

Dette skaper ikke hagefest,

Da kommer regnet som et slør,

Nesten som om vann fra himmelen blør.

En sydvest vi da på hodet kan sette,

Dette hodeplagget bærer sitt navn med rette,

Vind fra sørvest gir alltid regn,

Men for jordbruket det er et godt tegn.

Slik er det sommerværet over oss feier,

Det skifter etter som vinden dreier,

Vinden kan dreie mye i løpet av en dag,

Så den som skal spå været må kunne sitt fag.

Men når himmelen er blå og solen skinner her,

Skinner den like lenge som dagen og natten er,

For midnattssolen den går aldri ned,

Den skinner og skaper en stille fred.

Ja i lysets rike vi er,

De lyse sommernettene er oss kjær,

De er også ofte varme og lune

Da sitter vi gjerne og koser oss ute på tune.