Et dikt: En dikters klage

Inspirasjon, inspirasjon hvor er du nå,

Uten deg går skrivingen min i stå,

Du er min store plage,

Var du med meg ville jeg ikke klage.

Uten deg får jeg skrivesperre,

Og alt blir bare verre og verre,

Jeg river meg i håret,

Skaperevnen er som bort skåret.

Hvor lenge skal du plage meg,

Inspirasjon kom tilbake til meg,

Jeg vil skive flere dikt,

Ja det ville jeg likt.

Uten deg er livet trist,

Driver du med en slags list,

Vil du meg plage,

Bare for å høre meg klage.

Når du er borte blir jeg gal,

Det gir meg i livet svært store kval,

Kjære inspirasjon kom til meg,

Du vet at jeg trenger deg.

Du er min ledestjerne,

Så ikke gjem deg i det fjerne,

Kjære inspirasjon kom frem,

Kjære inspirasjon kom hjem.

Kommer du hit,

Vil jeg tilgi dit svik,

Bare du til meg kommer,

Og poesien igjen fra meg flommer.