Dikt: Midtvinters og solen har snudd

Midtvinters og solen har snudd

Solen den har snudd nå,

Men det er mørketid ennå,

Dette er jo noe som skjer her nord,

Det hender jo i hver en dal og fjord.

Hvert år noen uker før jul,

Går solen bak horisonten i skjul,

Lavere for hver dag som går,

Mindre og mindre lys vi får.

Men så er det vintersolverv,

Da endrer solen sin ferd,

Da begynner den å klatre opp,

Før det ved sommersolverv sier stopp.

Så begynner den å synke på ny,

Til den midtvinters igjen bak horisonten er i ly.

Men om midtsommeren er det en annen sak,

Da har ikke solen noe å skjule seg bak.

Nei da er den på himmelen høyt,

Og vi bryr oss ikke om mørketiden det døyt,

Så derfor går vi med glede mot lysere dager,

Og på det er det slettes ikke noen som klager.

Skrevet av Tore L Gabrielsen