Dikt: Snøen i Februar

Snøen i Februar

Snøen den faller i dag,

Våt og tung lag på lag,

Min katt mot snøfillene hopper,

Og velter alle blomsterpotter.

Verdenen er helt hvit og pen,

Den virker så uskyldig og ren,

Snøen skjuler alt det triste og grå,

Vil den la freden en stund få rå.

Her i nord demper snøen alt,

Men hva demper der den ikke har falt,

Hva ville skje hvis de hadde snø,

Ville da krigen ende og folk slutte å blø.

Ja tenk om fred kunne være,

En så utrolig enkel affære.

At vi bare kunne sende vår snø,

Dit hvor krigen lar folk dø,

Men det er ikke så enkelt som det,

Partene i krigen må ville slutte fre,

De må ikke være gjenstridige

Men heller være gjensidige.

I en krig gjør begge sider galt,

På grunn av det har begge betalt,

De må begge tilgi hverandre,

Og derfor ingen klandre.

Ja gjensidig forstå hverandre,

Og ikke hverandre klandre,

Er det partene må gjøre,

For å la veien mot fred føre.